Helg i solnedgang
Helg i solnedgang
Høsten har kommet. Trærne feller sine løv, og frosne fingre holder hardt om glass med humle, malt og gjær. På begynnelsen av denne årstiden med død, kulde og hamskifte, ville fem relativt unge mennesker fra
Båtsfjord
Fredag. Denne dagen er bare starten på helgen, og representantene fra Båtsfjord, Jølster og Trondheim finner ut at de skal være kulturelle. Herr Jølster er forfatter, og finner ut at Poetisk Vorspiel på Gyldendal er en strålende idé. Båtsfjord og Trondheim følger etter. Dette blir stas. Vi skal bare innom en utstilling først. Det starter med at vi tar trikken til Christiania Torv, hvor vi finner en utstilling bilder som det tar oss ca. 2 minutter å gå gjennom. Båtsfjord begynner å mase om øl, Jølster vil ha sol og Trondheim er fornøyd bare det blir et sted å sitte. Det blir øl, hvitvin og et sted med delvis sol. So far, so good. Når dette er overstått, finner forsamlingen ut at det skal spaseres til Gyldendals lokaler i Oslo sentrum for å få verdifull inspirasjon til senere prosjekter. Det ankommes litt for sent, og de tre musketerer blir møtt med halvsure blikk fra kunstnere som er dypt inni sin egen sårbare sjel, takket være dypdykk i vinflaskene som står linet opp på rekke og rad. Når diktleseren har formidlet sine såre opplevelser fra finnmarksvidda, er det på tide å finne seg en plass. Skal bare få litt vin først. Sitt.
Det blir en langsom affære. Det er nemlig ikke bare potetgullet som er tørt! Den ene tørrpinnen slår ihjel den andre, og når frk. Haugane får satt noentusen ord på det hun føler, så tenker Båtsfjord at det umulig kunne bli verre. Men så er det Arvid sin tur. Arvid fra Gudbrandsdalen. 73 år gammel, blåst støv av for første gang siden midten av 70-tallet. Og han er TREG. Båtsfjord sover med øynene åpne, mens Jølster vrir seg på stolen, trommer med fingrene og ler inni seg med korte hikst. Båtsfjord kjenner vinen kicke inn, ser Jølster i sidesynet, og begynner å le. Stille, men synlig. Kroppen vugger på stolen, og Båtsfjord forsøker å rette dette opp ved å nikke statisk og anerkjennende til den eldre herremannen. Det er muligens ikke vellykket. Vorspielet (kickstarten), blir avsluttet av rikspoeten Jan Erik Vold, noe som vekker noe begeistring hos Trondheim (som forresten likte frk. Hauganes ordsløseri bedre enn oss andre.) Nuvel. Dikt er dikt, men øl er bedre. Vi drar på Elsker og kjøper noen pils, mens vi diskuterer film og andre ting som engasjerer oss mer enn den foregående diktlesningsplagen. Kvelden er berget, og vi drar tidlig hjem. Båtsfjord hopper av bussen på Bislett for å rekke Rimi. Fangsten blir et brød, et blad og en pose smågodt. Helt nødvendig fredagshandel. Når Båtsfjord kommer hjem, og sjekker nett, så observeres det at samtidig med poetisk vorspiel, så har Ari Behn og Per Heimly hatt et erotisk foredrag i Spikersuppa. Båtsfjord spiser opp alt smågodtet på en gang, og forsøker å ikke bli bitter.
Oslo er allerede på plass, og de reisende mistenker Oslo for å ha funnet vinkartongen før de andre.
Nå begynner kvelden å ta form, for nå finner folk ut at de vil på Burns eller London. Burns er Oslos prostataklubb for trengende heterofile, både menn og kvinner. London er det tilsvarende for homofile menn.
Vi tar buss fra Grønland til Jernbanetorget, og trikk fra Jernbanetorget til Nationaltheatret. Vandring fra Nationaltheatret til Rådhuset. Derifra skal det gå gratis buss til Munchs atelier på Ekely. Men det tar litt tid før den kommer, og Båtsfjord foreslår pub. Ordfører Fabian Stang kommer forbi, smiler og sier hei til oss. Apropos rævobservasjoner....
Bussen kommer. Bussen går. I et helvetes tempo. Bussjåføren kjører som at han har stjålet bussen.
Sa noen at det var kjedelig med kunst og litteratur?
Høsten har kommet. Trærne feller sine løv, og frosne fingre holder hardt om glass med humle, malt og gjær. På begynnelsen av denne årstiden med død, kulde og hamskifte, ville fem relativt unge mennesker fra
Oslo,
Trondheim,
Bærum,
og Jølster
ja, kort sagt omtrent hele Norge, finne varmen og gleden. Vi valgte oss ut Oslo Bokfestival, og Oslo Open (som er en rekke utstillinger av mer eller mindre vellykkede kunstnere - med dertilhørende gratis, sur vin.) Off we go.
Akt 1
Fredag. Denne dagen er bare starten på helgen, og representantene fra Båtsfjord, Jølster og Trondheim finner ut at de skal være kulturelle. Herr Jølster er forfatter, og finner ut at Poetisk Vorspiel på Gyldendal er en strålende idé. Båtsfjord og Trondheim følger etter. Dette blir stas. Vi skal bare innom en utstilling først. Det starter med at vi tar trikken til Christiania Torv, hvor vi finner en utstilling bilder som det tar oss ca. 2 minutter å gå gjennom. Båtsfjord begynner å mase om øl, Jølster vil ha sol og Trondheim er fornøyd bare det blir et sted å sitte. Det blir øl, hvitvin og et sted med delvis sol. So far, so good. Når dette er overstått, finner forsamlingen ut at det skal spaseres til Gyldendals lokaler i Oslo sentrum for å få verdifull inspirasjon til senere prosjekter. Det ankommes litt for sent, og de tre musketerer blir møtt med halvsure blikk fra kunstnere som er dypt inni sin egen sårbare sjel, takket være dypdykk i vinflaskene som står linet opp på rekke og rad. Når diktleseren har formidlet sine såre opplevelser fra finnmarksvidda, er det på tide å finne seg en plass. Skal bare få litt vin først. Sitt.
Det blir en langsom affære. Det er nemlig ikke bare potetgullet som er tørt! Den ene tørrpinnen slår ihjel den andre, og når frk. Haugane får satt noentusen ord på det hun føler, så tenker Båtsfjord at det umulig kunne bli verre. Men så er det Arvid sin tur. Arvid fra Gudbrandsdalen. 73 år gammel, blåst støv av for første gang siden midten av 70-tallet. Og han er TREG. Båtsfjord sover med øynene åpne, mens Jølster vrir seg på stolen, trommer med fingrene og ler inni seg med korte hikst. Båtsfjord kjenner vinen kicke inn, ser Jølster i sidesynet, og begynner å le. Stille, men synlig. Kroppen vugger på stolen, og Båtsfjord forsøker å rette dette opp ved å nikke statisk og anerkjennende til den eldre herremannen. Det er muligens ikke vellykket. Vorspielet (kickstarten), blir avsluttet av rikspoeten Jan Erik Vold, noe som vekker noe begeistring hos Trondheim (som forresten likte frk. Hauganes ordsløseri bedre enn oss andre.) Nuvel. Dikt er dikt, men øl er bedre. Vi drar på Elsker og kjøper noen pils, mens vi diskuterer film og andre ting som engasjerer oss mer enn den foregående diktlesningsplagen. Kvelden er berget, og vi drar tidlig hjem. Båtsfjord hopper av bussen på Bislett for å rekke Rimi. Fangsten blir et brød, et blad og en pose smågodt. Helt nødvendig fredagshandel. Når Båtsfjord kommer hjem, og sjekker nett, så observeres det at samtidig med poetisk vorspiel, så har Ari Behn og Per Heimly hatt et erotisk foredrag i Spikersuppa. Båtsfjord spiser opp alt smågodtet på en gang, og forsøker å ikke bli bitter.
{fotografen var ikke tilstede da "Akt 1" ble skrevet}
Akt 2
Dette er dagen da alle deltar. Det er formiddag, og Båtsfjord, Jølster og Trondheim tar t-banen til Ensjø, hvor de skal finne frem til kunstutstillingen til Bærum.
Akt 2
Dette er dagen da alle deltar. Det er formiddag, og Båtsfjord, Jølster og Trondheim tar t-banen til Ensjø, hvor de skal finne frem til kunstutstillingen til Bærum.
(illustrasjons.foto. Enhver likhet med levende eller døde personer er en tilfeldighet)
Vi får se en rekke fine bilder,
og en rekke merkelige bilder,
og vi finner sur hvitvin og saltstenger. Gratis er gratis! Trondheim forsøker å forklare en halvengasjert Båtsfjord hva bildene betyr. Etter en tid finner Oslo ut at vi skal dra til billedhuggerforeningen i Hekkveien å se på mer kunst. Jølster og Trondheim synes det er langt å gå. Båtsfjord, derimot, synes det er strålende. "Vi har bare godt av å gå!" Båtsfjord er ikke så altfor kunstinteressert, men interessen skjerpes da det observeres et epletre! Båtsfjord har nemlig ikke sett slikt før, og entusiasmen er stor. Vokser ikke epler i kasser på Rimi, altså?
Vi kommer frem til foreningen, får kaffe og kake, og dagen er i gang for fullt.
Vi får se kunstverker i prisklasse svindyrt. Dette liker vi.
Båtsfjord og Trondheim finner ut at bak hagen til Billedhoggerforeninga er det en gravplass for avdøde monumenter:
Gravplassen må nå utforskes.
Vi har avtalt med Bærum at han skal melde oss når han er i sentrum, og på vei med t-banen fra Carl Berner til Nationaltheatret får vi melding om han "befinner seg på en benk i Spikersuppen."
I Spikersuppa er det nemlig fortsatt bokfestival, og Jølster og Trondheim mener at de skal være seriøse, og finner et foredrag om krim.
Oslo, Bærum og Båtsfjord finner øl. Bærum og Oslo treffer en bekjent, som slår seg ned.
So far, so good. Når Jølster og Trondheim er ferdig på foredrag, møtes vi, og vi finner ut at vi må lete etter et sted å drikke mer øl.
Bærum har drukket ut og (i ettertid, til sin egen store fortvilelse) allerede tatt toget hjem.
Nå begynner kvelden å ta form, for nå finner folk ut at de vil på Burns eller London. Burns er Oslos prostataklubb for trengende heterofile, både menn og kvinner. London er det tilsvarende for homofile menn.
Båtsfjord forsøker å antyde at hun verken ER i, eller er interessert i målgruppen for disse stedene, og protesterer svakt. Til ingen nytte. Herreminhatt. Her er det bare å finne ølet! Burns blir valgt ut, men til Båtsfjords store glede er det ikke sitteplasser ute. Vi finner nabopuben, Gatsby. Dette er et sted Båtsfjord muligens kan stå for. Oslo sender lange blikk til Burns.
Kvelden går, bankkortet får kjørt seg, og vi får en gjesteopptreden av miss Lillehammer etterhvert. Hyggelig. Vi oppdager etterhvert at Oslo muligens bør finne en buss som kan frakte ham trygt hjem fra den skumle byen. Vi følger ham. "Husk buss 30!" "Jaaa!"
Lillehammer forlater oss, Jølster finner veien til husstanden på Bislett, og Trondheim og Båtsfjord fantaserer om burgersjappa i Thereses gate. Trønderbataljonen er på vei til bussholdeplassen da Båtsfjords mobiltelefon ringer. Oslo er på tråden.
"Jeg gikk på feil buss!" Stor latter i begge ender av røret. Oslo er nå ved Rådhuset, og det var ikke i riktig retning. Vi setter vår lit til at Oslo finner veien tilbake til start, og prøver igjen. Båtsfjord og Trondheim tar bussen, finner cheeseburger og cola og inntar et par slurker vodka hos Trondheim. Kvelden ender relativt tidlig. Dagen etter er det jo nemlig duket for nye opplevelser. Vi skal nemlig til Munchs atelier.
Akt 3
Jølster og Bærum holder seg hjemme. Trondheim, Oslo og Båtsfjord, derimot, er klare for nye eventyr. Båtsfjord sykler til sentrum, og møter en trøtt Trondheim og en forblåst Oslo. Først skal vi til Platous gate, hvor vi skal besøke atelier Bjørka. Et par av Oslos lærere har nemlig verker utstilt der. Vi går på trikken, og finner atelieret som ligger ca. totusen meter over bakken, uten heis. Et av bildene vi ser på, er til Oslo og Trondheims enkle glede, et bilde av en mann som har buksene nede og en heftig ereksjon.
Akt 3
Jølster og Bærum holder seg hjemme. Trondheim, Oslo og Båtsfjord, derimot, er klare for nye eventyr. Båtsfjord sykler til sentrum, og møter en trøtt Trondheim og en forblåst Oslo. Først skal vi til Platous gate, hvor vi skal besøke atelier Bjørka. Et par av Oslos lærere har nemlig verker utstilt der. Vi går på trikken, og finner atelieret som ligger ca. totusen meter over bakken, uten heis. Et av bildene vi ser på, er til Oslo og Trondheims enkle glede, et bilde av en mann som har buksene nede og en heftig ereksjon.
Fnis. Etter lengre tids vandring i atelieret, kommer vi ut. Båtsfjord foreslår at Oslo skal stille seg lenger bort, med ryggen til, for å bli tatt bilder av. Med buksa nede. Dette går Oslo, mot alle odds, med på! Båtsfjord ler så mye at kamera nesten ikke kan holdes stødig. Det knipses. Etter ca. et minutt har Båtsfjord publiseringsrettigheter til Oslos ræv.
Dette blir en fin dag! Og klokka er bare to... Vi finner noe mat. Båtsfjord spiser omtrent alt baguettesjappa har, og er sånn "passe mett". Trondheim og Ræva blir mett av to frø og en ert på deling. Nå skal vi snart finne bussen som skal ta oss til Munchs atelier. Oslo har møtt på en fra skolen sin, som mener at vi bør besøke Per Ung i samme farta. "Perrong", sier Båtsfjord, og Oslo og Trondheim ler.
Vi tar buss fra Grønland til Jernbanetorget, og trikk fra Jernbanetorget til Nationaltheatret. Vandring fra Nationaltheatret til Rådhuset. Derifra skal det gå gratis buss til Munchs atelier på Ekely. Men det tar litt tid før den kommer, og Båtsfjord foreslår pub. Ordfører Fabian Stang kommer forbi, smiler og sier hei til oss. Apropos rævobservasjoner....
Vi finner Fridtjof, et brunt sted som samler mange menn med Fridtjofutseende. Båtsfjord bestiller kaffe, mens Oslo og Trondheim, byfolka, vil ha ØLL. Etterhvert kommer bussen, og vi går av på Hoff. Oslo og Trondheim hoffer seg opp bakkene til Ekely. Oslo må fortelle Båtsfjord hva som ligger på bakken. Kastanjer. Wow.
Munchs atelier er et stort rom hvor en kunstner stiller ut sine middelmådige verker. Båtsfjord går ut i hagen, og fatter interesse for et pæretre. Trondheim må pisse, men finner ikke noe toalett. Osloræva har en dyp samtale med den middelmådige.(Red.Anmerkning: ehhhh.....) Etter en tid finner vi ut at vi skal finne PerUngs atelier, som ligger i nabohuset. Kunstneren er selv til stede, og Oslo hilser på vedkommende og finner noe å snakke med ham om.
Båtsfjord stjeler en liten bit leire, og har derfor egenhendig skaffet seg sin egen Perrongskulptur.
Trondheim er nå ustødig av blærepress, og begynner å innta S-form. Båtsfjord tilbyr seg å holde vakt ved en busk, men Trondheim er fin på det og mener at det ikke passer seg å urinere i andres hager. Båtsfjord forstår ikke problemet, men forsøker å finne et toalett til den fortapte trønder. De kommer i stedet inn til en sær og lite besøkt kunstner som vil fortelle Båtsfjord en historie om Sokrates, Platon og Tysvær i Hordaland. Trondheim, den heldiggrisen, får låne dass. Båtsfjord rømmer fra frøken Tysvær, drar med seg Trondheim og finner Oslo. Kan vi dra nå? Takk. Vi går i samlet flokk ned til bussholdeplassen. Oslo finner noen nye å snakke med. Trondheim og Båtsfjord går å ser på en rekke gravsteiner som står utstilt ved et begravelsesbyrå. Trondheim vil ha en gravstein som ser ut som et egg på påler. Båtsfjord er mer ubestemt. Trondheim danser riverdance mens det ventes. Båtsfjord ler. Oslo er fortsatt opptatt av å snakke med de andre, og har ikke fått med seg det minste av verken gravsteiner eller danseoppvisning.
Bussen kommer. Bussen går. I et helvetes tempo. Bussjåføren kjører som at han har stjålet bussen.
Vi skal inn til sentrum, men vi er innom halve Oslo kommune først. Full fart og bråstopp, stopper på feil steder. Folk er nervøse. I sentrum kjører han på rødt lys, meier nesten ned et trafikklys og Oslo må frem for å fortelle han hvor han skal kjøre. Bussjåføren forteller Oslo at han sjelden kjører i Oslo sentrum. Det er åpenbart. Det er med nød og neppe at vi kommer frem til Rådhuset velberget. Nå føler til og med BÅTSFJORD for en øl. Fridtjof igjen. Trondheim og Oslo bestiller vin. Vinen inntas, og Trondheim sovner nesten på Båtsfjords skulder. Oslo er bare glad for å være i live, og viser rævbildet til en forbipasserende skolevenn.
Sa noen at det var kjedelig med kunst og litteratur?
Kommentarer
Legg inn en kommentar